Første kampen laget spilte var mot Sunndal IL på Sjølseng den 24.04.66. Kampen endte 1-1 og Finn Heggset fikk æra av å score første målet for Surnadal IL. Sesongen skulle ikkje bli slik en hadde håpet. Allerede i serieåpningen vart det poengtap og 1-1 mot Søya. Laget oppnådde 12 poeng av 28 oppnåelig, og endte tredje sist på tabellen , 4.div. Nordmøre. I Nordmørscupen vart laget utslått allerede i innledende kamp, og i Surnadalscupen vart det tap 0-3 mot Søya i finalen.
Det skulle vise seg at sammenslåingen ikke førte til høyere nivå på fotballen i bygda. Etter at status for 1967 sesongen var gjort opp, låg laget på 4. plass i serien, mens Bøfjord vant og rykket opp i 3. divisjon. I 1968 måtte laget ned i 5.div. etter å ha blitt tredje sist i serien.
Et av argumenta for sammenslåingen -et lag i 3.div. om få år- var mislykket. Motstanderne for sammenslåingen kom med sin kritikk, publikum svikta og det var vanskelig å få folk i administrasjonen. Ingebrigt Grimsmo fungerte både som oppmann og trener i flere sesonger i tillegg til at han spilte på laget. Dette med at en av spillerne fungerte som trener var ellerrs vanlig helt fram til 1976. Det er svært lite administrativt virksomhet som er protokollert fra disse årene, det var mer om å gjøre å løse de praktiske problemene enn å protokollere de for ettertiden. Det kan være av interesse å nevne fra protokollen i 1970 at påmeldingsgebyret til fotballkretsen var kr. 365,-. Til sammenligning kan det nevnes at beløpet no (1988) er ca. 20.000,-. Dette viser både inflasjon og aktivitetsøkning. En av de som mest ivrig for sammenslåingen den tiden han trente både Bjørn og Framtid, Ingebrigt Almås tok i 1969 på seg oppmannsjobben ved siden av at han også var med som trener. Laget spilte seg opp igjen i 4.div. og vant også Surnadalscupen dette året. Fra 1970 og fram til 1973 var laget i 4.div. og hevdet seg midt på tabellen. I 1970 fungerte Anders Sæter både som spillende trener og oppmann. Fra 1971 - 1973 var Asbjørn Dalsegg oppmann for laget. Både i 1971 og 1972 var laget trent av Olav Øye - avløst av Martinus Bråten fra sommerferien. Dette var vel beste året for fotballen etter sammenslåingen fra til no. Det vart 3. plass i serien og to lag fra klubben i finalen i Surandalscupen der B-laget slo A-laget. I 1973 vart laget trent av 19-årige Nils Åsen og laget endte på 5. plass i serien.
I 1974 vart det ny serieordning. De beste lagene fra 4.div. Nordmøre og 4.div. Romsdal gikk sammen om en felles 4.div. Det ser ut til at dette ga ny giv i laget, og det endte på 3.plass i den nye divisjonen med Holger Schei som spillende trener, mens Odd Magne Bævre som også spilte på laget, fungerte som oppmann. Rolf Næss overtok om oppmann i 1975. På først møte i arbeidsutvalget var det drøftet å få tak i trener. Det vart bestemt å kontakte Kjell Kruse i Rosenborg. Oppfølgingen av dette arbeidet er ikke registrert i protokollen. Martinus Bråten er nevnt som trener i sommerferien og Olav Ormset på slutten av året. Fra 1975 bardet resultatmessig ned i en bølgedal. Selv om laget vant en turnering i Bøfjorden og slo Nidelv fra Trondheim vart laget nr. 7 i serien. I 1976 bar det ned i 5.div. Rolf Næss vart avløst av Magne Evensen som oppmann midt i sesongen og engasjerte Harald Solvik som trener. Selv om laget tok 12 av 16 mulige poeng på høsten endte de 4. sist på tabellen og måtte ned i 5.div. da det kom flere lag fra kretsen ned fra 3.div. Det bør nevnes at sesongen 1976 var den siste for Anders Sæter i A-lagssammenheng. Han var no 43 år og hadde spilt 28 sesonger for Framtid/Surnadal i sammenheng.
Selv om målsettingen for 1977 var opprykk til 4.div. igjen med trener Harald Solvik skulle det vise seg at dette ikke laget før etter sesongen 1981. Et lyspunkt i sesongen 1977 var at laget vant ei turnering på Brennhaug ved å slå Hamarkameratene (1.divisjon) i finalen.
I 1981 er det et klart skille i fotballgruppas drift. Det har vært stor sportslig aktivitet, men de forskjellige lag v/lederne måtte styre seg selv. Gruppa hadde imidlertid gått med til dels store underskudd og blitt ei belastning på hovedlaget på grunn av manglende administrasjon og økonomisk styring. På årsmøtet i 1980 vart Lars Lund valgt som formann i fotballgruppa. Sammen med sekretær Kjell Smenes og oppmann Petter Mogstad tok de initiativet til å kalle sammen lederne for de forskjellige lagene for å få et felles styre og sette opp budsjett. Det ble konstituert med at formann sekretær pluss lederne for hvert lag utgjorde styret. Senere ble også banesjefene for Syltøran og Syltmoen med. Det var spesielt den økonomiske siden som vart prioritert. Det ble i gangsett søndagsbingo, solgt reklameskilt på fotballarenaen, et lotteri med bil som førstepremie og inngått av tale med Surnadal Hotell om vakthold på Kroa. Det var ellers mange andre ting å ta fatt på. Treningsforholda om vinteren var dårlige, særlig mars - april, førte til at spørsmålet om oppfylling av grusbanes på Syltøran og flomlys kom på sakslista. Inngjerding av idrettsanlegget på Syltøran vart realisert om det vart investert i en 15 seters buss. En 1977 mod. Ford Transit vart innkjøpt av Surnadal Dagheim og Skole for 30.000,-. Selv med store investeringer gikk gruppa med overskudd. på det sportslige planet var det vanskelig å få tak i trener til A-laget. Det førte til at tre av spillerne, Kjell Smenes, Geir Garte og Henrik Aasbø tok på seg ansvaret for treningen av laget. Det vart trena 4 ganger i uken under forberedelsene til sesongen. I sommerferien var det et treningsopphold i Sverige som året før var på Frøsøn Camping. Resultatet vart 16 seire av 18 mulige i serien og opprykk til 4. divisjon. Laget hevdet seg godt i 4.divisjon og endte på 3. plass i 1982. Trener var Ingvar Sæther og Kjell Smenes. Sekretæren Kjell Smenes (1980-1988) og oppmann for A-laget Petter Mogstad (1980-1982) fikk i oppgave å utarbeide en handlingsplan for fotballen fram til 1990. Dette for å få til mer langsiktige mål for fotballen i laget. Målsettingen for A-laget var å stabilisere et lag i 3.divisjon innen 1990. For damelaget å nå så høyt opp i seriesystemet som mulig. For aldersbestemte klasser er primærmålet å få fram gode spillere til A-laget. Sekundært at de skal kjempe i toppen på kretsplan. For de aller yngste, miniputt og lilleputt blir det ikke sett prestasjonskrav, men forsøke å legge forholdene til rette slik at flest mulig får spille fotball på alle plan. Fotball for alle. Det vart oppsatt arbeidsinstruks for de forskjellige verv og arbeidsutvalget skal ha den administrative ledelsen etter mandat fra styret i gruppa. Som en ser fikk no gruppa en gjennomorganisert administrasjon.
At der vart skikkelig administrasjon virket tydelig også på detsportslige. Laget fortsatte med å kjempe i toppen med opprykk i tankene. Ingvar Sæter trente laget i 1983 da laget endte på 4. plass. Formann i fotballgruppa John Bj. Sæther (1982-1984 og 1986). I 1984 bekrefta laget at det etablerte seg i toppen av 4.divsjon Nordmøre/Romsdal med å bli nr. 2, Henrik Aasbø trente laget denne sesongen. Dette året vart det arrangert "Fotballens dag" på Syltøran for å markere bredden i laget og som propaganda for sporten. Satsingen mot 3. divisjon holdt fram og i 1985 engasjerte laget Asbjørn Bjørset oms trener. Det vart 3. plass i serien og året etter 2. plass. 1 1987 lykkes det endelig Surnadal ledet serien alt fra starten og de hadde kun et tap i serien og sikra seg kretsmesterskapet i 4. divisjon Nordmøre/Romsdal. Formann i fotballgruppa Rolf Chr. Dyrlie (1987-1988) og oppmann Reidar Aasen (1987-1988) hadde sammen med trener Asbjørn Bjørset ledet laget frem til e skikkelig jubileumsgave: 3. divisjon på Syltøran i 1988. Det er i jubileumsåret stor aktivitet både administrativt og sportslig. Leder og trener problemet i aldersbestemte klasser er stort og har gått igjen i mange år. I sentrale verv sitt "gjengangere" som kan gå trøtt . Ledere i aldersgruppen 20-30 år mangler. Det er bare å håpe at de som er interessert i sporten står på å tar sin tørn når det blir krevd. Det vil gåi bølgedaler i alt lagarbeid og det er å håpe at vi kan holde fram med den framgangen som har vært fra 1981 til i dag.
Damefotball
I sesongen 1982 stilte Surnadal for første gang damelag i serien. Jarle Haugen var lagets første oppmann og Anders Sæter og sønnen Lorentz trent laget. De ble nr. 3 i serien for Nordmøre og Romsdal Fotballkrets. I 1983 tok Henrik Aasbø over som trener og vi kan vel uten å fornærme noen si at det var hans fortjeneste at damefotballen i laget kom opp på landsnivå. Allerede i sin andre sesong hevdet laget seg i toppen på kretsplan og ble nr. 2 i serien etter å ha tapt 1-2 i den avgjørende kampen mot Sunndal.
I 1984 ble en stor sesong med opprykk i 1. divisjon Sør-Trøndelag. Før opprykk måtte laget gjennom kvalifiseringskamper mot Oppdal og Sverre fra Levanger, der det ble seier 1-0 etter en dramatisk kamp. Debutsesongen i 1. divisjon Sør-Trøndelag ble en jubelsesong. Laget ble nr. 2 i serien etter Trondheims-Ørn og nådde kvartfinalen i NM. Det var storkamp på Syltøran med mye folk og stor stemning. Asker, som stilte med flere landslagsspillere, vant til slutt med 3-0. Det ble dessuten seier i Kvik-cupen i Trondheim og Atlanten-Cup for 19-års lag, tredjeplass i F-banken Cup på Sunndalsøra og kvartfinale i Norway Cup.
Fra 1986 overtok Håvard Sæther som trener. Dette året var viktig da det skulle opprettes en landsomfattende 1. divisjon for kvinner. De to beste i 1. divisjon Sør-Trøndelag fikk være med i den nye elitedivisjonen. Det skulle vise seg at Sportsklubben Troll og Trondsheim-Ørn ble for sterk, så laget endte på 3. plass i serien. Også dette året gikk laget til topps i Atlanten Cup i Kristiansund og vant Sel-turneringen. Spillerne hadde no fått vist seg i nasjonal sammenheng. Ruth Marit Schei og ble innkalt til landslagssamling for damer og Hilde Krangnes for piker. At laget ikke klarte å kvalifisere seg for den landsomfattende 1. divisjon gjorde at 3 av støttespillere på laget forlot klubben for å prøve seg i landssammenheng med Sportsklubben Troll. Ambisjonene til laget ble derfor ikke så stor før seriestart i 1987, men laget gjorde en fin innsats og ble nr. 4 i 2. divisjon avd. C.
Aldersbestemte klasser
De aldersbestemte klasser hadde før sammenslåingen til Surnadal IL vært lite påaktet. Framtid ble i 1961 avdelingsmester i gutteklassen uten at andre enn "gutongane" selv tok seg av ledelsen. Det ble i Surnadal IL tidlig klart at skulle det bli fremgang på fotballen i bygda, var veien å gå at det ble satsa på de yngste. Dette arbeidet ble i de første årene likevel preget av mer tilfeldigheter, der administreringen ble tatt mer på sparket etter som behovene meldte seg, slik det var i all idrettsarbeid i denne tiden. Det førte til at det ble kretsmesterskap i gutteklassen allerede i 1968.
Ingebrigt Grimsmo gjorde en stor innsats for rekrutteringen etter at han la opp som aktiv. Fra 1972-1978 var han koordinator for rekrutteringen fra junior til lilleputt. Han klarte å få med seg flere gamle aktive og foreldre til å ta seg av de enkelte lag og etter hvert ble det et høyt nivå innen laget på kretsnivå. Fra 1974 har det blitt stilt med lag i serie i alle aldersbestemte klasser. Ofte med 2 lag i hver klasse. Etter at laget startet med damefotball stilte også laget 8-10 lag i serien bare i de aldersbestemte klasser.
Det har blitt kretsmesterskap i :
Lilleputt: 1975 og 1984
Smågutte: 1974
Gutte: 1968 og 1985
Piker: 1979-1980-1981-1982-1983-1984
At dette har betydd mye for rekrutteringen kan vi bare vise til at av de som spilte på småguttelaget som ble kretsmestrer i 1974 har 11 av de 13 kretsmestrene vært innom A-laget sener, flere som støttespillere. Vi gjengir derfor dette laget:
Ole Bævre, Lorentz Sæter, Bjørn Helge Sæterøy, Ove Jostein Bævre, Ingebrigt Sylte, Gjermund Grimsmo, Joar Dønnem, PerGunnar Strand, Geir Ove Bostrøm, Bjørn Schei, Geir Berntsen, Harald Bredesen og Jon Gunnar Holten.
At pikelaget til Surnadal hadde monopol på krestsmesterskap en årrekke gjorde også at de i 1983 hadde 6 av spillerne på Nordmørets kretslag der de spilte uavgjort mot vinneren Rogaland i en landsomfattende kretslagsturnering i Fredrikstad og var bare 1 mål fra å nå finalen. Samtlige 9 mål for Nordmøre ble scora av surnadalsspillere.
Arbeidet i de aldersbestemte klassene gjør at vi i dag kan gå på fotballkamper å se at det er surnadalinger og ikke bare innkjøpte spillere på Surnadals A-lag. Dette arbeidet har i alle disse årene blitt utført av medlemmer i hovedlaget.
Idrettslaget fikk sin klubbfane etter forslag fra fotballgruppa. Anders Todal var forslagsstiller.
Handlingsplan for perioden 1983-1990 ble vedtatt. I handlingsplana ble dagens situasjon i gruppa analysert, det ble satt målsettinger, forslag til organisasjonsmessige endringer samt tiltak.
Handlingsplana tok for seg følgende emner:
1. Organisasjon
2. Økonomi
3. Ledere/trenere utdanning
4. Sportslig aktivitet, elite
5. Sportslig aktivitet, bredde
6. Dommere
7. Anlegg
8. Statutter
9. Markedsføring
Målsettingen for A-laget herrer var å kunne stabilisere et lag i 3. divisjon innen 1990. For damelaget var målet å nå så høyt opp i seriesystemet som mulig. For aldersbestemte klasser er primærmålet å få frem kvalifiserte spillere som på sikt vil føre til et sterkere A-lag. Sekundærmål fra smågutte/småpike er å kjempe i toppen på kretslagsplan. For miniputt/lilleputt settes ikke prestasjonsmål. Handlingsplana gir også plass på breddeaktivitet i gruppa. At en forsøker å legge forholdene til rette slik at flest mulig får spille fotball på sitt plan. Fotball for alle.
Organisasjonsmessig ble styreverv som nestformann opprettet med utdanning som hovedansvarsområde. Dommerne ble fast representert i styret, og vi fikk verv som materialansvarlig. Det ble også egne hussjefer for Syltøran og Syltmoen.
Fortballgruppa valgte å fortsette med å ha et stort styre der bl.a alle lederne for de forskjellige lagene er representert.
For å unngå at det ble for mange møte for de som i tillegg hadde ansvar for lag, ble det bestemt at styremøte skulle avholdes en gang pr. andre måned. Ut fra styret ble det valgt et arbeidsvalg. Formann, nestformann, sekretær, økonomisekretær er automatiske medlemmer i utvalget. I tillegg kommer en representant for bygg- og anlegg valgt blant hus- og banesjefene. Det er en representant for aldersbestemte klasser og representant fra A-lag damer og herrer fortrinnsvis lederne for disse lagene.
Arbeidsutvalgets hovedoppgave er å ha den administrative ledelse av gruppa etter retningslinjer, mandat fra styret.
Det ble satt opp arbeidsinstrukser for de forskjellige verene i arbeidsutvalget.
Den nye organisasjonsplanen trådde i kraft f.o.m. driftsåret 1983/1984.
Surnadal Idrettslag, Aldersbestemte Klasser Fotball
1968 Kretsmesterskap i gutteklassen
Magne Fiske, Bjørn Aalmo, Jan Erik Sæter, Nils Aasen, Kjell Harald Langli, Svein Roar Sæter, Edvard Aarnes, Alf Fiske, Alf Einar Bævre, Alf Johansen, Ottar Aune.
1974 Kretsmesterskap i smågtteklassen
Ole Bævre, Lorents Sæter, Bjørn Helge Sæterøy, Ove Jostein Bævre, Ingebrigt Sylte, Gjermund Grimsmo, Joar Dønnem, Per Gunnar Strand, Geir Olav Bostrøm, Bjørn Schei, Geir Berntsen, Harald Bredesen, Jon Gunnar Holten.
1975 Kretsmesterskap i lilleputtklassen
Tor Egil Heggset, Bjørn Gulla, Bjørn Kvande, Arve Hoem, Per Ivar Østbø, Sigurd Strand, Arild Mogstad, Arne A. Sæter, Ingebrigt Bævre, Arve Karlstad, Arve Heggset, Jonny Kvande, Anders Berset.
1978 Avdelingsmesterskap i lilleputtklassen
Per Holten, Birger Johnsen, Olav G Østensen, Trond Skogset, Ingebrigt Gjerstad, Sturla Brørs, Olav Smevoll, Jon Atle Gulla, Martinus Stensby, Svein Inge Kvande, Reidar Mikkelsen.
1979 Kretsmesterskap i pikeklassen
1980 Kretsmesterskap i pikeklassen
1981 Kretsmesterskap i pikeklassen
Kari Mogstad, Tove Elin Strand, Oddrun Gjerstad, Randi Næss, Ingrid Heggset, Linda Heggset, Gro Sæter, Heidi Løset, Kari Jorunn Bøvra, Oddny Hamnes, Iren Krangnes, Llillian Neergaard, Oddbjørg Heggset, Grete Drøpping, Ruth Marit Schei, Karen Sæter, Laila Haug, Guro Eli Ramsøy, Inger Anne Smevoll.
1982 Avdelingsmesterskap i smågutteklassen
Magne Lervik, Rune Aasen, Ola Mogstad, Hans Ivar Østensen, Dag Inge Dønnem, Rune Kvande, Svein Erik Hoem, Lars Sæther, Terje Haugen, Knut Sverre Johnsen, Tor Opdal, Frode Stortiset, Eilert Mikkelsen Jan Roger Svendsli.
1982 Kretsmesterskap i pikeklassen
Tove Elin Strand, Oddbjørg Heggset, Randi Næss, Iren Krangnes, Kari Jorunn Bævra, Linda Heggset, Heidi Løset, Oddny Hamnes, Eva Sæter, Ingrid Heggset, Ragnhild Øye, Inger Anne Smevoll, Grete Drøpping, Ruth Marit Schei, Lillian Neergaard, Guro Eli Ramsøy, Laila Haug.
1983 Ragnhild Øye, Oddbjørg Heggset, Oddny Hamnes, Anne Snekvik, Heidi Løset, Randi Næss, Grete Drøpping, Iren Krangnes, Linda Heggset, Inger Anne Smevoll, Ingrid Heggset, Tove Elin Strand, Guro Eli Ramsøy, Wenche Krangnes, Ruth Marit Schei.
1984 Kretsmesterskap i lilleputtklassen
Jan Betten, Arnt Harald Johansen, Joar Hansen, Per Ove Bævre, Magne Kristian Magnussen, Rune Sollid, Roar Bævre, Tor Vang, Jostein Ansnes, Ragnar Talgø, Sigurd Einum, Erling Fiske, Magnus Tjelle, Ronny Kvande, Robert Strand, Rune Mikkelsen, Jan Betten , Peder Lesund, Halvor Drøpping, Einride Torvik.
1984 Kretsmesterskap i pikeklassen
Tove Elin Mogstad, Oddbjørg Heggset, Heidi Løset, Randi Næss, Tove Løset, Gunn Karin Vang, Wenche Krangnes, Aslaug Grimsmo, Oddny Hamnes, Signe Dalsegg, Linda Heggset, Hilde Krangnes, Margrete Næss, Mette Sæter
1985 Avdelingsmesterskap i gutteklassen.
Einar Holten, Rune Løset, Jardar Bukten, Ove Øye, Bjørn Gjeldnes, Ove Magne Aasen, Ola Ragnar Gjøra, Ole Sylte Heggset, Stig Wigum, Nils Jonny Magnussen, Lars Sæther, Tor Opdal, Einar Drøpping, Jon Arne Lesund, Kristen Haukli, Egil Hamnes.
